Den 27.10. inviterte Seniornett Horten til et temamøte om «Fremtidsfullmakt» i samarbeid med advokat Rino Jørgensen. Hele 70 personer fant den kvelden veien til Horten Aktivitetssenter.
Rino innledet og åpnet tidlig for spørsmål fra salen. Spørsmålene kom og viste til fulle hvor sammensatt og personlig innholdet i en slik fullmakt både må og skal være. For å fange opp mest mulig og gjøre referatet meningsfullt, har referenten derfor i samarbeid med advokaten valgt en mer systematisk gjennomgang av temaet. Dette referatet er selvsagt ikke uttømmende.
De som vil studere emnet mer inngående kan gå inn på Statsforvalterens hjemmeside: https://www.statsforvalteren.no/nb/portal/Vergemal/fremtidsfullmakt/
Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) har en forståelig og god gjennomgang. Dersom man trenger verge er det Statsforvalteren, statens høyeste embedsmann i fylket, som i siste instans godkjenne og oppnevner denne. Uten fremtidsfullmakt kan det oppnevnes en person som har liten eller ingen kunnskap om «dine» spesielle behov. Fremtidsfullmakten gir deg selv mulighet til å foreslå en person som du har tillit til og som også kjenner deg og dine spesielle behov og ønsker.
Allerede innledningsvis oppfordrer Statsforvalteren at man tar seg tid til å lese gjennom hele veiledningen før man lager en fullmakt. Vi skal ikke glemme at Fremtidsfullmakter er en del av Vergemålsloven som igjen er en lov som skal beskytte og verge individene. Foreldre har derfor rett til å bestemme over sine barn inntil de er myndige. Som voksen individ har man rettigheter som skal beskyttes. Når vi blir eldre/gamle kan vi imidlertid igjen få behov for hjelp til å ivareta våre interesser, enten økonomiske eller på annen måte.
Statsforvalteren formulerer det slik: Det å få oppnevnt en verge innebærer at du får hjelp til gjøremål du trenger hjelp til å utføre, slik at du kan fungere på lik linje med andre personer i samfunnet. Et vergemål skal tilpasses behovene du har, og det skal ikke være mer omfattende enn behovet tilsier. Vanlig vergemål er frivillig, og du bestemmer selv om du vil ha verge eller ikke.
Som eldre er vi kanskje mer og mer opptatt av at demens, alderdom eller annen sykdom skal gjøre oss ute av stand til å ta vare på oss selv – en gang i fremtiden. Herav navnet, fremtidsfullmakt, en fullmakt du lager når du enda er klar i hodet og ved dine fulle fem, som det heter.
En vanlig bekymring blant eldre er at man blir plassert på et sted man ikke lenger vil trives, eller får oppnevnt en verge som ikke kjenner deg godt nok. Du har rett til å ta inn i fullmakten at du f.eks. ønsker å bli boende i ditt eget hus og at du ønsker å bruke egne midler til å avhjelpe praktiske behov. For å bekrefte at fullmakten inneholder dine ønsker, gitt av deg mens du enda var oppegående, krever 2 vitner.
Her stilles det krav:
Det anbefales at man unngår vitner som kan ha en egeninteresse i at du oppretter fremtidsfullmakt. Et typisk eksempel er hvis fremtidsfullmakten sier at et eller begge vitnene skal motta gaver/arveforskudd etter at fremtidsfullmakten har trådt i kraft.
Barna dine eller søsken av fullmektigen er ofte et uheldig valg når du skal finne vitner. Selvsagt skal du også selv undertegne fullmakten mens begge vitnene ser på.
Det er i selve fullmakten visse formkrav som må oppfylles. Det anbefales derfor på det sterkeste at man søker hjelp til dette, helst juridisk bistand. Hvis kravet til utforming ikke oppfylles, kan Statsforvalteren underkjenne «fullmakten» når den skal aktiveres. Har du behov for verge og trenger f.eks. lån til vedlikehold eller reparasjon av huset, vil antakelig banken kreve en aktivert fullmakt for å innvilge lånet. Dette bare som eksempel. Statsforvalteren vil da igjen kanskje kreve en uttalelse fra din fastlege før vergen godkjennes.
Hvorfor alt dette, når det ligger ferdige fullmakter på nettet? Rino advarte mot bruk av disse uten en kritisk gjennomgang. Det er dine behov som skal dekkes og de er vanligvis forskjellig fra andres behov. Du må selv tilpasse fullmakten til dine behov og være kritisk til valg av fullmektig.
Det skal være strenge krav til å oppnevne verge for en person. Husk, noen kan ha fordeler av at du får en verge. Vitnenes relasjon til deg bør derfor fremgå. Det vil bidra til å avklare om vitnene er habile eller inhabile med tanke på innholdet i fremtidsfullmakten. Eksempel på relasjon kan være nabo, kollega, venn osv. Vitner blir ikke alltid kontaktet, men det kan være ønskelig å ha kontaktinformasjon dersom det stilles spørsmål ved fullmaktens gyldighet.
Rino ønsker avslutningsvis å vise til en rapport til Sivilforvaltningen (6. august 2019) om «Kartlegging og utredning av ordningen med fremtidsfullmakter», hvor en stor andel av fremtidsfullmakter er ugyldige, og at årsakene til det blant annet er mye «hjemme-snekring» og dårlige maler fra nettet. Referenten vil også gjenta at det her er nødvendig å benytte seg av juridisk bistand. Det skal stilles strenge krav til en fullmakt der en overdrar vergen til en annen person selv om man har stor tillit til denne.
Etter foredraget ble det som vanlig tid til en kopp kaffe og noe å bite i. Forsamlingen ga uttrykk for at de var fornøyd med gjennomgangen. Neste temamøte er i januar, der vil Horten kommune ved leder for Helse og velferd, Stein Evensen, innlede til meningsutveksling.
Bjørn Jakobsen, referent
Den 15. september kunne Seniornett Horten igjen presentere et temamøte. Denne gangen på formiddagen og ikke som vanlig på kvelden. Vi fikk oppleve to meget dyktige foredragsholdere fra avdelingen på Borgeskogen i Stokke: Trond Sindre Hjørnevik og Henning Olsen. Så lenge vi har 2 fylker slått sammen er det fortsatt også 2 fylkeskontorer, ett i Skien og ett i Stokke.
Temamøtene er som vanlig åpne for alle som har interesse for temaet. Hele 50 personer fant veien til Horten Aktivitetssenter denne formiddagen. Frykten for dårlig frammøte pga endret tidspunkt ble dermed behørig gjort til skamme.
Innlederne hadde delt inn presentasjonen i to deler:
Det er kommunene som har ansvaret for formidling av hjelpemidler og tilrettelegging. Det gjelder «uavhengig av livsarena». Det siste betyr at det er uavhengig av om behovet er hjemme, på skolen eller i fritiden. Senteret i Stokke er et kompetansesenter som skal hjelpe de kommunale sentrene i sitt arbeid. Man kan også få direkte hjelp der. Jeg har selv leid en teleslynge til bruk i lokaler uten slik utrustning.
Senteret på Borgeskogen har personale på en rekke fagområder
Sentralene blir en stadig viktigere del av samfunnet
Trond kunne fortelle at det er mange muligheter for tilrettelegging i arbeidslivet f.eks.:
Forsamlingen satt igjen med inntrykk av at vi i Norge gir hjelp til mange og bidrar til et verdig liv selv i høy alder, etter yrkeslivet. Reaksjonene fra forsamlingen var udelt positive.
Øret og Hørsel
Henning Olsen er senterets seniorrådgiver med fokus på hørsel. Han trollbandt forsamlingen med sin fremstilling av hørsel:
«Øret er et fascinerende og utrolig dyktig organ, Mye skal stemme for at vi skal høre godt».
Med gode illustrasjoner visualiserte og forklarte han ørets funksjon.
NB! Øret har hårceller som ikke kan repareres.
Her en skala for hørsel:
Det er viktig med de lyse tonene – diskant. Her et eksempel, noen hører bare:
-e --e -e --a -- eller J -g h -t -r L -r s som egentlig er Jeg heter Lars
Henning hadde følgende råd til forsamlingen:
Hold hørselen i Trim !
Når det gjelder hørsel er det en rivende utvikling av hjelpemidler. Har du behov for høreapparat, ta kontakt med fastlegen som kan henvise deg til høresentral/ØNH-spesialist med audiograf:
Aktivitetssenteret i Horten er så heldig å ha meget godt utstyr for personer med nedsatt hørsel. Teleslynge er en av de universelle løsningene, som gjør det mulig å koble seg direkte på høreapparatet. Høyttalerne på senteret løfter også diskanten og gjør talen tydeligere for mange.
En så omfattende og god fremstilling har vi sjelden opplevd, all ære til representantene fra Hjelpemiddelsentralen. «Dette var det beste møtet vi har hatt noensinne» var det en som utbrøt. Vi er enig i at dette var et meget vellykket temamøte.
Møtet avsluttet ca 13:30 etter 1,5 times seanse. Takk også til de fremmøtte for gode og relevante spørsmål.
Kommunal hørselskontakt i Horten: Jon Marius Møller, Nedrevei 22, 3183 Horten, 97550126.
Bjørn Jakobsen, referent og møteleder
Husk neste temamøte den 15. september kl 11.00 på formiddagen.
Vennlig hilsen
Bjørn
Da ønsker Seniornett Horten alle sine medlemmer og samarbeidspartnere
en riktig god påske!
Husk! Bare få dager etter påskeferien, den 21. april, har vi vårt neste temamøte.
Da er det politibetjent og fagansvarlig for datakriminalitet Andreas Henriksen fra Sør-Øst Politidistrikt som kommer til Horten. Han har kalt tema:
«Nettrelatert bedrageri».
Tema har jo i løpet av «Korona-tiden» ikke blitt mindre aktuelt.
Oppfordring: Sørg for å ha fri og møt på Aktivitetssenteret den 21. april 2022, kl. 18.00!
Vi kan love en spennende og lærerik kveld.
Styret.
Seniornett Horten arrangerte den 24. mars sitt første temamøte for sesongen. Våre temamøter er åpne for alle interesserte både medlemmer og ikke-medlemmer og vi kunne denne gangen ønske nesten 40 personer velkommen. Temaet var denne gangen:
«Kjente og ukjente kilder i slektsforskningen»
Det var Hortens-gutten og historikeren Stian Myrabø Løkeberg som innledet til debatt. Han har slektsforskning som spesialitet, det merket vi. Det finnes jo både digitaliserte og annet arkivmateriale som interesserer en slektsforsker. Noe av materialet er allerede digitalisert, men en stor del er ennå i form av dokumenter og arkivkort som man må bla i og finne informasjonen selv.
Digitaliseringen bremses av lovgivingen som har satt grenser for tilgjengeligheten av personbaserte opplysninger. Vi har nettopp et arbeid i gang med digitaliseringen av folketellingen i 1920 – der karantenetiden er hele 100 år. Det er lang tid for en slektsforsker som kanskje er spesielt opptatt av de nærmeste slektsleddene.
Det finnes imidlertid spennende kilder som har bare 60 års karantene eller er helt åpne for innsyn. I Stian sitt foredrag presenterte han flere av disse. Spesielt interessant er kanskje kilder fra 2. verdenskrig med bilder og fakta. Nortraship kom så sent som i 1972 og var et oppgjør til alle de som hadde seilt ute fra 1. juli 1940 til 30. juni 1945. Spennende kilder for å nevne noen.
Vi legger ved hele referatet med illustrasjoner. Stian Løkebergs illustrasjoner av foredraget legges også ut i sin helhet.
Referat fra temakveld 24.3.22: "Kjente og ukjente kilder i slektsforskningen"